48vdc Li-ion batteridrevet støvsugerblåser

Børsteløse motorer kan konstrueres i flere forskjellige fysiske konfigurasjoner: I den "konvensjonelle" (også kjent som inrunner) konfigurasjonen er permanentmagnetene en del av rotoren. Tre statorviklinger omgir rotoren. I konfigurasjonen med utløper (eller ekstern rotor), er det radielle forholdet mellom spolene og magnetene reversert; statorspolene danner sentrum (kjernen) av motoren, mens permanentmagnetene spinner innenfor en overhengende rotor som omgir kjernen. Den flate eller aksiale flukstypen, brukt der det er plass- eller formbegrensninger, bruker stator- og rotorplater, montert ansikt til ansikt. Outrunners har vanligvis flere poler, satt opp i trillinger for å opprettholde de tre gruppene av viklinger, og har et høyere dreiemoment ved lave turtall. I alle børsteløse motorer er spolene stasjonære.

Det er to vanlige elektriske viklingskonfigurasjoner; deltakonfigurasjonen kobler tre viklinger til hverandre i en trekantlignende krets, og strøm tilføres hver av koblingene. Wye (Y-formet) konfigurasjonen, noen ganger kalt en stjernevikling, kobler alle viklingene til et sentralt punkt, og kraft tilføres den gjenværende enden av hver vikling.

En motor med viklinger i deltakonfigurasjon gir lavt dreiemoment ved lav hastighet, men kan gi høyere toppfart. Wye-konfigurasjonen gir høyt dreiemoment ved lav hastighet, men ikke like høy topphastighet.

Selv om effektiviteten i stor grad påvirkes av motorens konstruksjon, er Wye-viklingen normalt mer effektiv. I deltakoblede viklinger påføres halvspenning over viklingene ved siden av den drevne ledningen (sammenlignet med viklingen direkte mellom de drevne ledningene), noe som øker resistive tap. I tillegg kan viklinger tillate høyfrekvente parasittiske elektriske strømmer å sirkulere helt i motoren. En Wye-tilkoblet vikling inneholder ikke en lukket sløyfe der parasittiske strømmer kan flyte, og forhindrer slike tap.

Fra et kontrollerstandpunkt kan de to viklingsstilene behandles nøyaktig likt.